Menu
MENU

Løping i mørket har sine lyspunkter

Om du ønsker energi er sofamonsteret verdt å utfordre.

Tekst: Bjørnar Eidsmo
05.12.2017


Det er mandag kveld og jeg er dypt nede i sofaen. En film jeg tok opp i helga ruller på skjermen. På denne tiden av året kan det være fristende å bare gå i dvale. Så er filmen slutt. Jeg scroller på mobilen.

Noen gode tanker dukker opp. “Legg mobilen fra deg. Ta en skjermpause. Du vil føle deg bedre om du kommer deg ut”.

Det er så rett. Jeg vet det så godt. Er viljestyrken sterk nok? Vil jeg komme meg ut av sofamonsteret sitt faste grep? Jeg bestemmer meg. Plutselig er jeg oppe på to bein. Ikke verst.

Utstyr

Hva skal jeg ha på meg tro? Ute er det mørkt, snø og kuldegrader. Fra Rottefella har jeg fått noe klær til testing. De to overdelene Dynamic med zip og Dynamic med rund hals fungerer meget bra sammen med Rapid Alpha jakka når jeg løper i skogen. Det blir rund hals denne gang. Den er varmest.

Lue, hals og hansker finnes frem. For å kunne løpe raskt i skogen trenger jeg en god hodelykt. Det er et mylder av alternativer. For meg er det viktig at lykta lyser godt i både bredde og lengde. Det skal være enkelt å justere lysstyrken. Batteritiden må være lang nok til at den kan brukes på ultraløp. Lykta må være lett slik at den er i ro og slik at jeg nesten ikke merker at jeg har den på. Flere løpevenner tipset meg om hodelykten Petzl Nao+. Etter at jeg fikk den lykta tidligere i høst har løpingen i mørket gått som en lek. Du finner også rimeligere lykter som er bra.

Å velge gode sko til vinterløping kan være utfordrende. Det viktigste for meg er passform, grep og løpsfølelse. Under forholdene som er ute nå med snø og muligheter for is er det moro å løpe med piggsko. Mine favoritter er Sarva D’vil skoene. Det blir dem i dag.

Månelyst

Jeg går ut i hagen. Der står jeg i snø til over skoene. Det er noe jeg har glemt. Gamasjer. Her er det bare å snu. Like etter er jeg tilbake med løpegamasjer på beina. Slik slipper jeg å få snø i skoen når jeg løper i terrenget.

I Akebakkeskogen er jeg omkranset av høye gran- og furutrær med store grener. Jeg skrur på hodelykta. Den gir meg frihet til å løpe i skogen selv om det er mørkt. I øst ser jeg fullmånen mellom trestammene. Den samme månen lyste mot meg i vest da jeg skulle inn på jobb i dag tidlig. I mellom de to møtene med månen har hverdagen gått sin gang og utfordringer blitt løst. Det er interessant å fundere litt på hvordan månen når meg to helt ulike steder på samme dag. Her er det nok en halv jordrotasjon på gang.

Vinterløping er bra for hode og kropp

Etter den første bratte kneika flater det ut. Jeg får opp farta. Lydene fra byen forsvinner. På bakken ligger et mykt lag med snø. Stiene mellom trærne er utfordrende, smale og kronglete. Piggskoene får godt feste i snøen. Lyset fra hodelykta sveiper fremover. Nå jobber øyne, hjernen og beina sammen for å finne løsninger raskt. Beslutninger tas kontinuerlig i løpet av tidels sekunder. Kurs og tyngdepunkt endres fortløpende. Balansen utfordres. Noen ganger løper jeg utenfor stiene da det ser gøyere ut. Det er slik jeg liker det.

Jeg fortsetter oppover. Etterhvert er jeg på toppen av Grefsenkleiva. Her får jeg utsikt over Oslo. Et hav av lys minner om at der nede bor og jobber hundretusenvis av mennesker. Slike som meg. Det kan bli travelt i perioder og mange oppgaver som skal løses. Etter en dag med sitting og skjermjobbing jubler hode og kropp nå over andre inntrykk. Det er rolig rundt meg. Skogen stiller ingen krav. Stiløping i mørket gir god energi og nye krefter. Jeg vender byen ryggen og fortsetter videre inn i Lillomarka.

Dette trenger du til vinterløping i naturen når det er mørkt

  • 30 minutter eller mer.
  • Hodelykt som sprer lyset godt for løping.
  • Terrengsko, gjerne med pigger.
  • Klær som puster og isolerer.
  • Hansker, lue og hals.
  • Noen å løpe med kan være god hjelp for motivasjonen.
  • Kjekt å ha i snø: Gamasjer

 

Løpehilsen fra
Bjørnar